Når seilene var tatt av, ble det ikke flere turer denne sessongen.
Tok min første alene mikrotur bort til Dronningen marina for å fylle full dieseltank, for å unngå kondens i tanken i løpet av vinteren. Da jeg var på vei inn til marinaen kom det en annan båt inn samtidig, en kliss lik Jeanneau 36i. Jeg kom i prat med eieren og fikk tatt bilder av hvordan han hadde arangert instrumentene på sin NavPod.
Det viste seg at jeg hadde sett denne båten før i Sverige i sommerferien og faktisk tok jeg bilde av han da.
Da jeg var på plass igjen var det bare å vinterkonservere og pakke inn båten.
Jeg tok av alle fall, merket de og erstattet de med tynne flaggliner. Tok også bilde av hvor alle fallene gikk på dekket.
Alle kraner ved skroggjennomføringer ble fylt med frostveske og stengt.
Alt ferskvann tømt fra vanntanker og varmtvannsbereder og systemet blåst tomt med kompressor.
Motor ble kjørt varm, kjørt lenge med ferskvann, og tilslutt med frostveskeblanding.
Olje og oljefilter ble skiftet da det ble tatt motorservice i Oktober, så denne skifter jeg ikke igjen før til sommeren.
Jeg fant et brukt OPI presenningstativ på FINN som passet fint til båten.
Og med to 220g 5X8m pressenninger jeg kjøpte på Torhov Bilrekvisita, pluss en liten 4X6 ved masten og en enda mindre over akterspeilet, ble båten godt beskyttet for vinteren. Kjøpte en genial veldig sterk bred presenningtape på Clas Ohlson til å lappe sammen der jeg måtte skjære åpning til stagene.
Senhøsten ble mild og fin, men etterhvert kom det litt snø og kulde.
Etter å ha beholdt all teak ubehandlet hele sommeren, var den blitt grå og skitten.
Noen liker å holde teaken grå, men jeg synes det ser penere ut om den er oljet. Kliner man for tykt på, så oljen blir liggende utenpå blir det veldig glatt når teaken blir fuktig, så det er viktig å tørke av det som ikke trekker inn i treet, før det tørker.
Etter gode erfaringer med Respect teak olje tidligere, gikk jeg for deres produkter denne gangen også.
Jeg begynte med å vaske alt med Respect Deep Clean NO1. og gikk videre med Respect Deep Clean NO2. etterpå. Noen steder ble teaken litt rufsete etter skrubbingen. Der gikk jeg over lett med sandpapir før jeg oljet. Noen steder måtte jeg gjenta dette etter første strøk olje.
Da jeg var ferdig med rensingen fikk teaken stå og tørke noen dager før den ble oljet to strøk med olje.
Her er noen bilder fra første strøk.
Denne helgen hadde vi en fin tur med overnatting i Skinnerbukta på fredag og i Middagsbukta på lørdag.
Kjempevær både fredag og lørdag, men tidlig søndag morgen våknet vi av voldsom vind rett fra nord, og dette er ikke ideelt i middagsbukta... Vi lå med baugen mot land og dregg bak, og den slapp desverre rett før vi skulle legge fra, så vi sneiet borti med baugen, og skallet av litt bunnstoff og gelcoat på kneet i baugen rett under vannlinjen. Er det ikke typisk, første turen etter bunnbehandling! Ikke noe å gjøre med nå, dette får vi ta når båten skal på land til våren.
Etter en ukes tid, fikk vi båten hjem til Oslo for første gang.
Endelig virket septiktømmingen som den skulle!
22.August var det klart for å heise båten på land for å få behandlet bunnen ordentlig.
Det var selvfølgelig nesten ikke en dag uten regn i denne perioden, så det ble to uker på land for å få tørketid nok.
Det kiler alltid litt i magen når båten henger i stroppene.
Litt sjegg og rur rakk det å bli.
Høytrykkspyleren tar mye, men ikke alt.
Den flotte CA'n til et vennepar av foreldrene mine var på land samtidig.
Det ser heldigvis skumlere ut enn det er.
Etter en del skraping og sliping opp så langt jeg turte uten å vite hvor vannlinjen skulle gå, var det på tide å tegne opp denne. Jeg hadde sett litt rundt på bilder av andre båter av samme type, og funnet ca hvor langt ned fra stripene over, vannlinjen måtte gå. Jeg målte meg ned fra disse helt fra baugen til litt forbi midtskips. Deretter satte jeg opp et laservater, som jeg justerte så dette fulgte den allerede oppmerkede linjen, og fortsatte bakover.
Måtte finjustere en del her fordi båten ikke sto i vater, så laseren måtte justeres deretter.
Laservater ala Reodor Felgen.
Fikk tilslutt målt opp begge sider så det så likt ut, og maskert.
Så var det bare å slipe siste del opp til tapen.
Etter dette ble bunnen vasket grundig både med vann og aceton.
To av i alt fire strøk med International Tar2 primer. Annenhvert lag sort og hvitt for å være sikker på at det dekker over alt.
Kronen på verket, to strøk med kobberfarget VC17.
Da var det bare å krysse fingrene for at vannlinjen ble riktig...
Helt fra vi hentet båten, har plotteren (Raymarine C90W) vært montert midlertidig med borrelås og lastestropper til bøylen forran rattet. Da jeg bestilte plotteren bestilte jeg også en MarinePod som jeg skulle montere plotteren i , og skyve boksen med de andre instrumente nedover for å få plass til denne. Dette gikk rett og slett ikke. Bøylen ved rattet er laget av NavPod, og er nok laget til å passe deres instrumentPoder best.
Så da er det bare å spare til en NavPod og forsøke å selge MarinePoden.
Etter vi kom hjem fra henteturen Onsdag 20. Juli, ble båten liggende hos Heitmann for montering av kalesje og fiks av diverse mangler. Som alle husker skjedde det jo ting den 22 juli, så planen om å reise fredag ble utsatt til lørdag, så vi fikk med oss nyhetene. I tillegg var det varslet ordentlig møkkavær.
Lørdag var været mye bedre, og vi kom oss avgårde fra Drøbak på ettermiddagen. Første etappe gikk til Engelsviken hvor Mattis lå med båten MS Oslofjord. Det var helt havblikk, og sol, så dette ble en perfekt start på sommerturen. Ble møtt av en sel rett før Larkollen.
På veien samlet det seg en god del vann bak under propellakslingen igjen, jeg regnet med det kom fra eksospotten igjen, men kunne ikke se at det kom derfra, selv om det var vann under den. Var det blitt en sprekk i selve lydpotta? i tillegg viste det seg at septiktanken var full, enda den hadde stått åpen hele veien fra vi hentet båten. Dette fikk vente til dagen etter, nå skulle vi kose oss med venner.
I Engelsviken ble det selvfølgelig fiskesuppe på restauranten, før det ble litt godt å drikke i MS Oslofjord utover natten.
Dagen etter forsøkte jeg å finne ut hvor vann lekkasjen var, og etter å ha tørket opp alt vannet så det ut som om vannet kom bakfra i rommet ved roret. Jeg kunne ikke se noen lekkasje der mens jeg lå stille, så vi fikk bare dra, og se om det kom inn mer der bak mens vi var på vei.
Den tette septiktanken forsøkte jeg også å få staket opp både inne og utenfra, men her var det merkelig tett. (Dette fikk vi ikke fikset før etter ferien, så hele turen brukte vi pumpestasjoner eller hevert for å tømme tanken…)
Det var det meldt litt ruskete med 10-12 sekundmeter fra sør og overskyet og regn. Så på denne etappen mot Strømstad var det bare å bøye nakken og holde ut, vi skulle videre.
Etter en liten stund var jeg nede å sjekket om det var kommet mer vann, og det var det. Jeg fulgte vannet bakover og endte til slutt opp i babord bakre luke, der eksosslangen går opp i en bue før den går ut til skroggjennomføringen. i toppen av den buen rant det ut vann mellom slangen og skroget. Etter å ha løsnet stripsen som holdt slangen viste det seg at montøren av kalesjen hadde vært litt vel ivrig med boret og boret hull i eksosslangen da han monterte ett av kallesjefestene. Ok, dette lot seg fikse.
Det bygde seg opp en del bølger da vi var forbi Søndre Søster og skulle runde Trestenene fyr.
Vi merket at denne båten er litt flatere i bunnen enn vi var vant til, men det ble vi fort vant til. Monica ble litt urven etter hvert, men da gjorde vi som vi pleier. Monica tar roret og jeg lager rett i koppen tomatsuppe. Det virker bestandig! Vel fremme i Strømstad fikk vi en god plass innerst i havna.
Gjengen på MS Oslofjord skulle også til Strømstad, og vi hadde regnet med de kom til å ta oss igjen på turen, men så de ikke. Da vi ringte de viste det seg at den store båten ikke hadde taklet dønningene like bra, de hadde fått veldig mye bevegelse i båten og dermed fått et kaos uten like om bord. Så de hadde ankret opp i le av noen øyer, for å vente på bedre vær.
Det ble en koselig kveld, med webastoen på middag om bord, rødvin og et par episoder av Sons Of Anarchy på laptopen.
Neste dag bunkret vi opp, tømte septiken og satte kursen mot Ängholmen der Jeanette og Morten hadde funnet en fin longside plass.
Der ble vi liggende i flere dager. Været var strålende, men med litt kald vind den første tiden.
Det ble noen avslappende dager kun avbrutt av små ekspedisjoner på øya og turer inn sannnesfjorden og til butikken i Havstensund med gummijolla.
Kveldsstemning.
Den ene dagen la det sg to snekker på andre siden av fjellknausen ved siden av oss, og da vi satt i båtene på kvelden kunne vi høre trekkspillmusikk over knausen. Vi gikk over til de, og ble møtt av fem trivelige karer på tur. Vi ble sittende ved bålet deres og høre på trekkspill og ljugehistorier til langt på natt.
Fredag hadde vi avtalt med Kathrine, Hanne og Erlend å møtes i Fjellbäcka.
Havnen var smekkfull da vi kom dit, men klarte til slutt å ordne oss en fin plass på en av de innerste bryggene. Det ble en knallfin helg med god mat på Bryggan og hyggelige overnattingsgjester ombord. Været var supert, og varmen kom for fullt disse dagene også i vannet, så det ble masse bading.
På søndagen bygde det seg opp skyer over land som til slutt slapp ned bøttevis med vann.
Så da gjestene våre reiste hjemover satte vi kursen ut mot solen på øyene utenfor Fjällbacka, nærmere bestemt Gluppö. Vi fikk en super kveld i solen der ute, og det ble vår første natt for anker.
Dagen etter gikk turen videre, først innom for å handle i Hamburgsund, for så å møte J&M på sørøstsiden av Andholmearna ved øya Dannemark. været var strålende, så vi ble der til neste dag.
(To søsterskip fortøyd like ved)
Neste stop ble Ytre Huö. Her ble vi i flere dager og fikk også hyggelig besøk av et vennepar av J&M, med sin flotte Najad som de kjøpte i Portugal tidligere på året.
Etter noen fine late dager her satte vi kursen hjemover, det var meldt litt ruskevær fremover, så da dro vi likegodt rett til Ekenäs på sydkoster, hvor vi fikk en dag med regn.
Likevel ble det sykkeltur over øya for en pils ved Kostersundet.
Det var en del vind og sjø første delen av turen neste dag. Rett før Tisler var det veldig skvalpete sjø, og med 10-11 sekundmeter fra sør i tillegg, ville ikke støtten til cockpitkallesjen sitte fast lenger. En settskrue var ikke dratt ordentlig til, noe som en stund medførte styring med den ene hånden, og holding av en løpsk kallesje med den andre. Etter litt baksing fikk vi sikret den med et tau, og turen kunne fortsette som normalt. Vinden ga seg etterhvert, og vi fikk en fin seilas inn mot Drøbak, hvor båten skulle for videre reparasjoner, fiks av septik osv.
