Etter en del frem og tilbake, med utsatt levering pga. transportproblemer i Tyskland (ett eller annet med at tungtransport over en viss størrelse ikke får kjøre på motorveiene hele døgnet i feriemånedene), ble det til slutt avtalt overtagelse av ny båt i Damp 15. Juli.
Det var mye ting som måtte kjøpes inn og sjekkes før vi kunne dra. Det ble kjøpt inn Kartplotter, kart, kaffekanne, kaffekopper, glass, tallerkener, stekepanne, kjeler, osv.
Plotteren ble bestilt fra cactusnav.com og kom på døren fem dager senere.
Det ble laget en foreløpig strømtilkobling for denne, med lang ledning og sigarettenner-plugg,
for å raskt få koblet den til når vi kom ned.
Utsikt mot hjemhavnen fra Colorline.
Snart er det vår tur.
Da vi gikk i land i Kiel, sto det en taxi klar og ventet på oss for kjøre oss til Damp.
Vel fremme i Damp møtte vi Thomas, som hadde klargjort båten.
Sammen gikk vi gjennom alt det tekniske på båten, fylte ut alle papirer osv.
Bortsett fra noen små feil og mangler, var ting på stell.
Endelig båteier igjen!
Da Thomas hadde dratt, var det tid for å bli bedre kjent med skuta, og ta en velfortjent skål i cockpiten.
Etter det var det bare å sette i gang med innkjøp og klargjøring. Fendere (som vi hadde med hjemmefra) måtte pumpes opp, sikkerhetsutstyr monteres og div små plukk måtte kjøpes i den lokale båtutstyrsbutikken. Da alt var på plass ble det tid til middag og en rusletur i Damp.
Damp havnekontor
Damp beach.
Tidlig lørdag morgen var det klart for frokost og avreise.
Vi våknet til strålende sol, og værmeldingene sa vi skulle vå godt vær på veien, og etterhvert god vind i ryggen helt til Middelfart.
Morgenstemning.
Kast loss!
Damp.
Værmeldingene slo heldigvis til, og vi hadde en drømmeseilas. 10-11 sekundmeter i vår retning og sol! Vi ble vitne en nødsamtale mellom redningssentralen og en oppskjørtet man i en båt som hadde kollidert (tror vi). Det var vanskelig å helt tyde hva som hadde skjedd, men det var tydeligvis dramatisk.
Det var uvant å seile i så grunne farvann, dybdene var sjelden over 10 meter.
Danmark!
Vi dro innom Middelfart Lystbådehavn for å toppe dieseltanken. Da vi la til for første gang merket vi det var problemer med giret. Det var tungt å sette den gear bakover, fordi girspaken sto for nær cockpitveggen i bakkant, og den gikk heller ikke i gir forover før jeg ga gass, som medførte at motoren hadde litt for høyt turtall da den gikk i gear. Dunk! Nok en ting å føre opp på lista over ting som må fikses. Vi kjørte videre rundt odden ved Hindsgavl slot, passerte gamle lillebæltbro før vi la til utenpå en skøyte i gamle Middelfart havn. Under innseilingen og ved havnen så vi flere niser som lekte seg i strømmen i sundet. Distansen for denne etappen ble ca 60 nautiske.
Det ble det en rusletur i den stille byen, før en bedre middag på Holms kro.
Holms anno domini 1584
Da vi til slutt gikk og la oss, synes jeg det luktet diesel i akterlugaren... Men det ble for sent å etterforske det denne kvelden.
Morgenen etter fant jeg ut at jeg hadde luktet riktig. Oppå dieseltanken ved utløpsrørene fløt det med diesel. Jeg fikk tørket det opp, men kunne ikke se hvor det kom fra. Så det hadde nok lekket ut da vi toppet tanken dagen før. Så vi fikk heller prøve å finne feilen neste gang vi tanket.
Denne dagen var gråere, og det regnet litt da vi la fra kai.
Det regnet mer og mer, og vinden tok seg opp. Det blåste aktenom tvers styrbord halser, så vi hadde en fin seilas, om ikke like perfekt som dagen før. Vinden tok seg opp en periode, og vi revet både storseil og genoa.
I le på innsiden av Samsø.
Den sterke vinden var tydeligvis et vær skifte, for etter dette lysnet det og solen tittet frem igjen vinden roet seg også betraktelig, så vi startet motoren for å få litt ekstra skyv. Da jeg var nede for å få av meg regntøyet, tok jeg en sjekk om alt sto bra til i motorrommet og så at det var en del vann bak giret, under propellakslingen. Jeg fikk åpnet opp side-lukene, og sjekket at det ikke kom fra akslingen. Syndebukken var lydpotta, der sitter det en slangeklemme på hver av plaststussene man kobler eksosslangene til. Disse slangeklemmene hadde ikke vært skrudd ordentlig til, så plaststussene var i ferd med å hoppe ut og dermed lakk vann og eksos inn i motorrommet. Vi stoppet motoren, presset de på plass og strammet klemmene hardt. Tut og kjør!
I sammen slengen sjekket jeg også diesel lekkasjen, og så at når vi krenget kom det noen dråper fra koblingen på det ene utløpsrøret. Koblingen lot seg ikke stramme, så dette måtte vi bare leve med på turen.
Vel fremme i Grenå fikk vi en fin plass, og kunne rusle oss en tur i butikken. Dagens etappe ble ca 70 nautiske.
Grenå havn
Tidlig neste morgen satte vi kurs mot Skagen. Nok en dag med god vind i riktig retning og med sol!
Ingen overraskelser på denne turen. Men nok en gang uvant å seile uten å se land noe sted, på 4-5 meters dybde.
Etter ca. 80 nautiske var vi fremme i Skagen. Det var utrolig fult i havnen, så vi ble ytterste båt på en rekke av åtte båter. Flere vi pratet med hadde hatt en stri tur med mye vind og bølger imot tur fra Sørlandet og over, vi var heldige som hadde hatt været med oss. Det ble en bedre middag på fiskerestauranten og en liten titt på det merkelige konsertshowet til fenomenet Sussi og Leo.
Neste morgen satt vi kursen mot Grebbestad. Ca 65 nautiske. Det startet grått, men nok en gang kom solen etterhvert, og vind i riktig retning, litt roligere denne dagen. Midt utpå dukket det plutselig opp en stor hvit kulefender som var ute på eventyr, den ble fort fast mannskap.
Gourmet måltid!
Mannskapet jobber hardt!
Vi fikk en fin plass i Grebbestad, fikk oss en trivelig kveld, med middag på Grebys og en tur på Terrassen etterpå.
Morgenen etter var det klart for turens siste etappe fra Grebbestad til Drøbak, hvor Heitmann skulle montere cockpitkalesje og fikse det som var av feil. Nok en gang strålende sol, men vind var det dårlig med. Det var speilblankt hav første del av dagen, så seilene ble ikke heist før utpå dagen.
Innom Havstensund for å fylle diesel.
Idyll i Kosterfjorden.
Vel fremme i hos Heitmann i Drøbak, var det flere som var ivrige på å se grombåten. Etter å ha guidet alle rundt, pakket og ryddet var det bare og komme seg hjem og glede seg til neste tur: Sommerferieturen.
